mandag 25. januar 2010

En epoke er over

Vel. Da ble ordene endelig sagt høyt, det som jeg har tenkt på den siste måneden. Det var fryktelig vanskelig å formulere seg sist mandag, ordene liksom stoppa i halsen. Men så ble det sagt, og plutselig visste alle det og det ble fryktelig virkelig. Men det er ingen vei tilbake. Nå er jeg ferdig. Mandagene skal ikke lenger fylles opp med oppvarming, latter, sang og andakt. Mulig at det blir litt av dette på mandager uansett, men ikke sammen med det fantastiske koret som jeg har fått være dirigent for i nå 3,5 år. 3,5 år er veldig lenge!

For 4 år siden var jeg selv sanger i koret, ferskis som egentlig ikke hadde så mye korerfaring, og eneste direksjonserfaring var korpsdirigenten jeg hadde stirra på i da 11 år allerede. Men Mari spurte, og jeg sa ja (ung og naiv som jeg var, hehehe..). Og jeg har ikke angra siden!! Det har vært utrolig flott å være med dere gjennom de siste årene, arrangere konserter, julesang, sangmøter, opptredener ikke minst, blant annet på RIKSRADIO! Ikke verst det!

I min tid har det vært mange sangere innom Frekvens, så til dere som kanskje leser dette vil jeg bare takke deg for at du var med og gjorde koret til det det var og er. Du ga meg glede når jeg kom på øvelse, og ga meg energi når du sang av full hals så fort jeg slo deg inn. Jeg kommer virkelig til å savne Frekvens!

På jobbintervjuet mitt i dag ble jeg spurt om mitt stolteste øyeblikk. Mitt stolteste "øyeblikk" er uten tvil årene jeg har fått som Frekvensdirigent. Det vi har oppnådd sammen, musikalsk, sosialt og åndelig er utrolig, og jeg er så himla takknemlig for at sjansen datt i fanget på meg for 3,5 år siden (mildt sagt). Og jeg er glad for at jeg fikk så mye støtte når jeg sa "jaaaa, jeg kan jo prøve daaa.." at jeg bare MÅTTE fortsette :)

Og så må jeg bare le litt når jeg tenker på den første sangen vi sang inn, God has got the power. Hahaha! Fantastisk, den dag i dag... Nydelig! Og tusen takk for fremførelsen av eksamenssangene mine, de kommer aldri til å høres så bra ut som på sangmøtet i BUF denne høsten. Takk!

Merethe, takk for at du har holdt ut som pianist sammen med meg, og for at vi har vært et så utrolig bra team hele veien! :) Lykke til videre!

I kveld ble det avslutning med kake og is, og jeg fikk tre sølvskjeer, en for hvert år, og en tulipanbukett for det halve året, pluss et nydelig kort som alle signerte. Tusen takk igjen! Det er alltid godt å vite at man er satt pris på. Lykke til videre!

søndag 10. januar 2010

Takknemlig

Jeg har så utrolig mye å være takknemlig for!

For ett år siden hadde jeg aldri sett for meg at livet mitt skulle være slik det er nå. Det berømte lyset i tunnelen var ikke akkurat noe lys, mer en mørk avgrunn som jeg grudde meg for å nå frem til. Men i det jeg tok steget ut av tunnelen, ble lyset så mye, mye sterkere enn jeg noen gang kunne ønske.

Det tok en stund før jeg klarte å åpne øynene på grunn av alt lyset, det var så mye nytt, så mange nye impulser, nye folk, nye opplevelser, nye steder å utforske. Men i det jeg klarte å se alt, og ta inn alt dette nye, oppdaget jeg hvor mye jeg hadde gått glipp av ved å være i tunnelen!

For en verden vi lever i!

Jeg er ufattelig takknemlig for de dagene jeg har levd og opplevd, for alle de dagene jeg tilbringte i tunnelen. For de dagene som kom etterpå ble dermed så mye sterkere, de gjorde så mye mer inntrykk. Jeg vet at jeg er, og hvorfor jeg er, takknemlig.

Og jeg vet at et godt liv kan være så mangt. Min egen fremstilling av et godt liv viser seg å være helt feil for meg. Kanskje det funker for noen andre, men mitt gode liv er det jeg lever akkurat nå.

Jeg er så takknemlig for å ha så gode venner rundt meg som jeg har. Jeg er velsignet med snille, omtenksomme, hjelpsomme, morsomme, nerdete, humoristiske, vakre og flotte venner! Det gode liv handler om å ha venner nært seg, som du vet bryr seg om deg, og ønsker alt det beste for deg. (Okei, nå ble det litt klissete, beklager...)

Jeg er ufattelig takknemlig overfor Gud. Med tanke på hvilken vei ryggen min har vært vendt det siste halvåret, er det godt å kunne snu seg nå, og se at jeg aldri var alene. Å være etterpåklok er vel det mest vanlige i de aller fleste situasjoner, og min er intet unntak. Jeg er aldri alene! I min streben etter å venne øynene til det nye lyset holdt Gud meg i armen og sørget for at jeg aldri snubla eller gikk feil vei.

Jeg er også veldig takknemlig overfor meg selv. Jeg har oppnådd så mange ting som jeg alltid har drømt om, og flere skal det bli. Jeg er stolt av meg selv, og det livet jeg har skapt for meg. Og jeg er stolt av at jeg er "nerdete", og gleder meg over gode karakterer :) Jeg er takknemlig for jobben jeg har, jeg er takknemlig for at jeg fikk skoleplass på LUR, jeg er takknemlig for at alt generelt ordner seg for meg!

Jeg er virkelig velsignet. Og det er jeg virkelig takknemlig for!

torsdag 7. januar 2010

Statusoppdatering

Tror jeg har blitt litt for hekta. Jeg føler ikke at jeg oppdaterer statusen såå ofte, men jeg tar meg selv i å "tenke i statusoppdateringer".

Eksempel. Jeg er på vei hjem i kveld, det er biiitende kaldt ute, men jeg har vært smart nok til å ta på meg skibuksa mi og dunjakka.

Bente er glad for at hun tok på seg masse klær i kveld :)
Bente synes stjernene er vakre og at det er godt å gå ute i kulda!
Bente liker at det er kaldt, fordi hun ikke fryser
Bente har et kaldt hus, gruer seg til å gå inn...
Ikke sant?

Et eksempel til. Jeg bare går rundt og suller og hører på musikk. Gjør egentlig ingenting spesielt, men likevel lager jeg en statusoppdatering utav det. Om enn bare i hodet mitt...
Bente liker The Killers. Og Snow Patrol. OG Muse.
Bente orker ikke å rydde rommet
Bente er litt sliten
Bente er av en eller annen grunn støl. Har jeg trent i det siste??
Bente lukker øynene for alt rotet på gulvet og satser på at det forsvinner av seg selv i morra tili.
Heldigvis holder jeg meg i skinnet for å skrive så mange (litt teite..) statusoppdateringer. De tre siste (som jeg faktisk publiserte) er:
Bente drar på jobb nå! Gleder meg:)
Bente skal besøke ny-hybeln til Mari nå! :) Rare greier... Ikke bo med Mari? Hmm.. Umulige ting skjer..
Bente og alle de andre hjelper Mari å flytte... :'( En trist dag for V.veien!!
Så. Greia med statusoppdateringer er vel at vi innerst inne liker å tenke på at det sikkert finnes en eller annen der ute som er KJEMPEinteressert i å vite hva du gjør akkurat NÅ.

Men jeg klarer ikke helt å se at noen sitter og venter på at jeg skal skrive hva jeg holder på med. Er det noe spennende da? Det er jo mye mer spennende å oppdatere fremsida for å sjekke hvem som har skrevet noe nytt..NÅ..eller NÅ.

Rart hvor lett man blir hekta. Og at man ikke merker det selv før det er for sent...

fredag 1. januar 2010

Oppsummeringen

Januar, februar, mars. Generelt på bunn, lavt stigningstall.

April, mai. Siste eksamener på musikkstudiet, greit på vei opp: den deriverte > 0

Juni, juli, august. Ny jobb, ny tid, grafen er strengt voksende

September. Nye folk, nytt miljø, nye fag, trivselsfaktoren øker!

Oktober. UKA! Folk. Fest. Konserter. Arrangementer. Sene netter. Grafen rett i taket!

November. Eksamenstid, hyttetur, venner. Stigende.

Desember. For en avslutning! Jul med familie, fester med Katrin ++ ...


2009 ble avsluttet på topp, og grafen var generelt eksponentielt voksende!

2009 = e^x --> x = 7,605

onsdag 23. desember 2009

tanker


Mm. Film! Gleder meg til Undoing kommer i posten...

En av de som jobber på apoteket her ser utrooolig bra ut. Nesten grunn til å vurdere å flytte hjem igjen. Hyggelig overraskelse!

Har klipt pannelugg, uvant, men ok!

The Call - Regina Spektor

Love Actually, lutefisk, akevitt.

Aah, får vondt i magen når Karl kysser Sarah!

Gleder meg til skolestart, til Samfundet og til ...fysikk?

Jul!